Minileksikon for værstasjonen på Lauvåsen

Under forklares hvordan observasjonene ved værstasjonen er foretatt og sammenhenger som gjør det lettere å forstå observasjonene. For en mer fullstendig oversikt henvises til Meteorologisk institutts (met.no's) meteorologileksikon MetLex. En del av tekstene under er også hentet fra MetLex.

Temperatur Temperaturen måles i grader Celcius (°C). For å få temperaturmålingen mest mulig meteorologisk korrekt, er temperatursensoren plassert slik at den alltid står i skyggen. Den er også forsøkt plassert luftig, slik at den ikke varmes opp eller kjøles ned av nærliggende overflater. Plasseringen gjør at det kan være avvik fra andre utetermometere i området, spesielt på solrike dager.

Det kan være interessant å sammenligne de målte verdiene med temperaturnormaler fra nærliggende steder. Meteorologisk institutt har to nærliggende stasjoner som måler temperatur, hvorav to i fjellet:

Hundorp, Sør-Fron - 240 m.o.h
Skåbu - Storslåen, Nord-Fron - 890 m.o.h.

For disse to stasjonene er temperaturnormalene i °C for perioden 1961 - 1990 (data hentet fra http://eklima.met.no):

Stasjon jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år
Hundorp -11,0 -9,0 -3,3 3,0 9,5 13,9 14,9 13,5 8,3 3,2 -4,2 -9,0 2,5
Skåbu - Storslåen -9,0 -8,2 -5,4 -1,2 5,0 9,8 11,0 9,9 5,2 1,0 -4,9 -7,4 0,5

For stasjonen Skåbu - Storslåen finnes månedlige maksimums- og minimumstemperaturer for perioden 1968 - 2005. Disse er i °C (data hentet fra http://eklima.met.no):

  jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
Maksimum 8,5 10,0 10,5 17,5 22,0 27,2 27,5 27,5 23,0 17,5 11,0 8,0
Minimum -31,7 -30,0 -25,0 -16,5 -10,5 -4.0 -1,5 -3,0 -9,0 -15,5 -20,5 -30,2

Vind  Den horisontale bevegelsen til lufta kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten ( f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen lufta kommer fra. Sammenhengen mellom måleenhetene knop, m/s og Beaufort er gitt i tabellen under, som også beskriver vindens virkning i fjellet på vinterstid.

Vindens retning og styrke kan variere mye i løpet av kort tid. Skal vi si noe meningsfullt om vindforholdene, må vi benytte gjennomsnittsverdier. Gjennomsnittlig vindstyrke og -retning i løpet av 10 minutter benyttes når vind skal observeres. Det samme gjelder når vindforholdene beskrives i et værvarsel. Når det i en værmelding varsles om liten kuling, betyr det at vinden vil variere omkring en gjennomsnittsverdi. Det vil forekomme vindkast betydelig sterkere enn denne verdien og perioder med roligere vindforhold.
 
For værstasjonen på Lauvåsen oppgiver vi derfor to vindobservasjoner: Gjennomsnittelig vind inklusive retning og vindkast.  


Luftfuktighet  Den relative luftfuktigheten, det vil si det prosentvise forholdet mellom luftas absolutte fuktighet og den fuktighet som må til for å oppnå metning.


Trykk ved havnivå  Med lufttrykket mener vi vekten av den luftsøylen som er vertikalt over det stedet lufttrykket måles. Trykket måles i hektoPascal (hPa). Tidligere ble måleenheten millibar (mb) brukt, og 1 hPa = 1 mb.

Gjennomsnittlig er vekten av luften over en m² omkring 10 tonn ved havets overflate. Lufttrykket avtar raskt med høyden og værstasjonen ligger nær 1000 meter over havet. For å få trykket sammenlignbart med andre trykkobservasjoner, er den observerte verdien derfor omregnet til trykk ved havnivå. Dette er den mest vanlig metoden for å angi trykk.

Lufttrykket ved havets overflate i en ICAO standard atmosfære (ISA) er 1013.2 hPa. Dette tallet er grunnlaget for begrepene lavt og høyt trykk. Vanligvis forbinder man lavt lufttrykk med dårlig vær (skyer, nedbør, vind) mens høyt trykk forbindes med pent vær (sol, klarvær, lite vind). Dette er ikke alltid tilfelle, men det som er det avgjørende er lufttrykkforandringene - eller tendensen - over tid. Synker lufttrykket raskt - kanskje 10 hPa på tre timer - går det mot dårligere vær (isallobar). En rask stigning av lufttrykket kan vise at det dårlige været har passert og man kan forvente en bedring i været. Et skikkelig høytrykk med stabilt vær over lengre tid har gjerne bygget seg opp over noe tid (flere døgn). Et slikt høytrykk kan holde seg i flere uker.

I et lavtrykk har man oppstigende luft som danner skyer. I et høytrykk har man nedsynkende luft som virker skyoppløsende.


Duggpunkt  Duggpunktstemperatur er den temperaturen lufta må avkjøles til før skydannelse (metning) inntreffer. Duggpunktstemperaturen er en viktig måleenhet brukt for å forutsi utviklingen av dugg, frost og tåke. Om duggpunkt og temperaturen er noenlunde likt sent på ettermiddagen når luften begynner å bli kaldere, er det meget stor sjanse for tåke i løpet av natten. Duggnivå er også en god indikator for luftas virkelige fuktighetsnivå, i motsetning til relativ fuktighet som tar med luftas temperatur. Høyt duggnivå indikerer høyt fuktighetsinnhold, lavt duggnivå indikerer lavt fuktighetsinnhold. I tilegg er det stor sjanse for nedbør og torden ved høyt duggnivå.


Nedbør Nedbør angis i millimeter (mm) og må måles over en tidsperiode for at den skal ha noen mening. Offisielt går et nedbørdøgn fra 06 UTC en dag til 06 UTC dagen etter. Ved norsk sommertid betyr dette fra kl. 08.00 en dag til kl. 08.00 neste. På værstasjonen har vi valgt å avvike fra dette, og angir i stedet mengde nedbør så langt i løpet av dagen, målt fra kl. 00.00. Videre er nedbørmåleren på stasjonen en enkel variant uten mulighet til å måle nedbør i form av snø/sludd, og på vinterstid blir den derfor slått av og det vises bare "--" i nedbørfeltene.

Faller det 1 mm nedbør på et areal på 1000 m2 tilsvarer det en vannmengde på 1 m3 = 1 tonn. For å vurdere om de målte verdiene representerer mye eller lite nedbør, er det interessant å sammenligne med nedbørnormalene fra nærliggende steder. Meteorologisk institutt har tre nærliggende stasjoner som måler nedbør, hvorav to i fjellet:

Hundorp, Sør-Fron - 240 m.o.h
Skåbu - Storslåen, Nord-Fron - 890 m.o.h.
Espedalen, Sør-Fron - 752 m.o.h

For disse tre stasjonene er nedbørnormalene i millimeter for perioden 1961 - 1990 (data hentet fra http://eklima.met.no):

Stasjon jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år
Hundorp 29 19 20 19 35 52 63 56 50 50 38 29 460
Skåbu - Storslåen 34 21 27 23 44 62 74 70 54 53 45 33 540
Espedalen 40 26 31 27 52 76 84 84 76 74 55 40 665

 


Beaufortskalaen - vindens virkninger i fjellet på vinterstid (fra met.no)

Knop

Beaufort

m/s

På fjellet

0-1

0

Stille

 0,0-0,2

Snøfiller daler omtrent rett ned, gjerne i en pendlende bevegelse.

1-3

1

Flau vind

 0,3-1,5

Så vidt følbar. Det er tydelig at snøfillene driver med vinden.

4-6

2

Svak vind

1,6-3,3

Godt følbar i sterk kulde. Snøfillene beveger seg mer horisontalt enn vertikalt.

7-10

3

Lett bris

3,4-5,4

Vinden merkes tydelig og kan sjenere. Fallende snø synes å bevege seg meget raskere horisontalt enn vertikalt.

11-16

4

Laber bris

5,5-7,9

Er ubehagelig i kaldt vær og gir merkbar motstand. Fallende snø hvirvler av sted med vinden. Snødrevet mot ansiktet er meget sjenerende.

17-21

5

Frisk bris

8,0-10,7

Det blir tungt å gå på ski mot været. Fokksnø som driver langs bakken, hvirvles så høyt at synsvidden nedsettes. Snødrevet pisker i ansiktet.

22-27

6

Liten Kuling

10,8-13,8

Det er meget slitsomt å ta seg fram mot været. Snøfokk setter ned sikten til under 1 km. Vanskelig å holde ubeskyttet ansikt mot vinden i lengre tid. Folk flest bør ikke legge ut på tur over snaufjellet ved denne og høyere vindstyrker.

28-33

7

Stiv kuling

13,9-17,1

I motvind må en lute seg fram over skiene og legge stor kraft i stavtakene, selv på flat mark. Det kan være vanskelig å holde bena i vindrossene. Snøfokk setter ned sikten til få hundre meter. Vanskelig å orientere seg i terrenget. En skitur i fjellet ved vindstyrke 7 er en stor påkjenning for de fleste.

34-40

8

Sterk kuling

17,2-20,7

Fjellet står i kok. Kvister og lav fra trærne driver med vinden. Meget vanskelig å gå på skiene. Nesten umulig å bære skiene på nakken. Snøfokk setter ned sikten til under 100 m. Umulig å orientere seg i terrenget. Meget vanskelig å følge selv godt kvistede løyper. Legg ikke ut på tur!

41-47

9

Liten storm

20,8-24,4

Vind og snøfokk gjør det umulig å ta seg fram på ski over fjellet. Selv i klarvær og lite snøfokk kan påkjenningen bli så stor at en snøhule eller hytte er eneste redning.

48-55

10

Full storm

24,5-28,4

Denne og høyere vindstyrker vil de fleste aldri komme ut for. Trær velter over ledninger for telefon og strøm. Det knaker i tømmervegger. Lette småhus rives av grunnmuren.

56-63

11

Sterk storm

28,5-32,6

Veier og jernbanelinjer blokkeres. Det er kaos på telefon- og strømnettet. Skog blir rasert.

64-

12

Orkan

32,6-

Hvis bebyggelse rammes blir det en naturkatastrofe som gjerne vil kreve flere menneskeliv.

 


Ansvarlig for denne siden: Roar Skålin  (roar.skalin (at) online.no)

Lauvåsen Fjellstue - 2646 Gålå - Tlf (+47) 61 29 64 45 - Fax (+47) 61 29 64 46 - post (at) lauvaasen.net